Hva vi lærte av vår vitamin/mineralmåler
For en stund tilbake gikk vi til anskaffelse av et analyseverktøy som kan finne ut om du har indikasjon på ubalanser ifht vitaminer, mineraler og aminosyrer, uten å måtte ta en blodprøve.
For å si det med helt enkle ord, prinsippet kan sammenlignes med et Ekko-lodd. Apparatet henter opp de elektromagnetiske bølgesignalene som kroppen selv sender ut (kvanteresonans-teknikk).
Etter fire måneders bruk på flere som har vært innom så har vi sett ett par fellestrekk som går igjen, og som vi syntes var ganske interessante. På samtlige så kommer det opp at de må spise mer innmat. I Norge er den mest vanlige innmaten tunge, lever, hjerte, lunge, blod og nyre som brukes, i hovedsak brukt til bearbeidede kjøttprodukter som leverpostei, spekepølser, pølser, lungemos og blodpudding.
Sist, men ikke minst, så gir animalsk protein deg alle de ni essensielle aminosyrene som kroppen din trenger for å fungere effektivt. Det er ikke vanskelig å forstå at innmat er svært sunt og næringsrikt for oss og derfor bør prioriteres som en viktig del av kostholdet.
I dag spiser mange kun kyllingfilet og tror at det er det sunneste man kan spise, men det er faktisk mindre næring i den enn i hel kylling. Så skal du spise kylling, er det bedre å kjøpe hel kylling som får godgjøre seg i ovn, eller kokes til suppe.
Når det er sagt så må en spise innmat med moderasjon fordi for mye er heller ikke bra, men det er verre å kutte det helt ut!
KOLLAGENETS BETYDNING
Den samiske befolkningen er spesielt flinke på å koke buljong av reinkjøtt, og spise dette ofte. Av kraft kokt på bein får vi en rik kilde til kollagen. Mange tror at kollagen kun er bra for hud og ledd, men det er viktig for øyne, mage/tarm, tenner, nervesystem, muskler, detox-funksjon, blodsirkulasjon, fettforbrenningen og mer.
Det interessante er at vi også kan måle kollagennivået, og som oftest har de aller fleste lave nivåer, mens de med samisk bakgrunn har mer optimale nivåer, noe som kan forklares med at de har bevart tradisjonen om å koke kraft og lage mat av hele dyret. Ikke minst er dette en mer bærekraftig måte å leve på.
I tillegg kan vi anbefale å supplere kosten din med vår Kollagen med furubark som er laget av kyllingbrusk, fordi det likner mest på menneskelig brusk og har derfor et godt opptak i kroppen.
KUTT UT MED Å KUTTE UT
I dag kan man fort bli forvirret i mengden av motstridende informasjon når det gjelder hva som er bra eller ikke bra å spise. Hva vi ser på våre målinger er at de som kutter ut enkelte matvarer får mangler på næringsstoffene denne maten inneholder, naturlig nok.
For eksempel, de som kutter ut gluten på grunn av intoleranse eller cøliaki tyr til mange glutenfrie alternativer. Ferdige glutenfrie melblandinger kan være både fiber-og næringsfattige på både plantestoffer, B-vitaminer, kalsium, jern, sink, magnesium og fiber og også særdeles stivelsesrike.
Har man intoleranser, kan det tyde på en ubalanse i tarmfloraen, og det kan være en fordel å prøve mer probiotisk mat. En finsk studie ved Tampereuniversitetet viser at russere i Karelen like over grensen fra Finland har en større, mer sammensatt og aggressiv bakterieflora enn sine nordiske naboer. Likevel har de seks ganger færre tilfeller av diabetes, fire ganger mindre astma og ikke på langt nær den samme utviklingen i intoleranse for hvetegluten som folk i Vesten – dette til tross for at de spiser like mye hvete og av samme kvalitet. Forklaringen kan være at de lever slik finnene gjorde for 50 år siden og har flere bakterier å bryne seg på i sine nære omgivelser.
TENK TRADISJON
Velg derfor heller naturlige glutenfrie korn og frø slik som bokhvete, hirse, quinoa, mandelmel, kikertmel, amaranth og liknende. Har du hverken cøliaki, hveteallergi eller overfølsomhet for gluten, så varier gjerne mellom næringsrike, gamle kornslag (urkorn som enkorn, emmer og øko spelt), nøttemel og frømel både for næring og smak.
Å spise variert er nok den beste leveregelen! Men også prøve å ta tilbake og bevare vårt tradisjonsrike kosthold, det vi har levd på i generasjoner.